og allramest av Danirni, som umframt heimladist eigidomsrettinn til dat og dessutan funnust i eitt stand, hvar dei girugliga gripu allt fyri inki at missa nokkut. Detta bokverk skuldi soleid nu javnvel som allt eiginliga danskt, som danskt verda dyrkat til heill at Danaveldit. Endalyktirna av detta váru dá reisingin av einn megandi, sogulig skuli og avbragdsliga reisingin og dann vidari fremdinn av eitt meganda riki i skáldskapins heim. Dessi soguligi skuli og dessi skáldskap lytr difyri likligast verda nevnd som rikisskipandi;[1] rikisskiparinn gerdist visindamann, sogumann og skáld; Danaveldit gekk inn i fornoldin og diktningin; tok at hverva in abstractum. Dess livsstreng var vordinn ovspennd; slaki og máttlöysa lutu fylgja.
Me turva inki her nokkut tal um hinn soguligi skuli; di at dat, som geldr fyri hánum, geldr ogso fyri hitt nya danska diktningarriki; bert at me, hvar me tala um detta, fá
sagt allt langu betr og greidar. Men dess
- ↑ politisch.
