Side:Ny Hungrvekja.djvu/65

Fra Wikikilden
Hopp til navigering Hopp til søk
Denne siden er korrekturlest


inki avlsupphav er armara og meir trjotanda. Sagan liggr fyri oss, og hun berr vitni. Me sjá motstodumennirni liggja undir, hvar dei tegja; me sjá dei liggja undir, hvar dei tala; me höyra dei endiliga segja sig sigradi, hvar dei tinga og ropa eitt „juste milieu.“ Diat dessi deirra jating, deirra „juste milieu“ skiptist stendugt med vitindit um tingins eiginliga stand; men vitindins stendugi vokstr og fremdi ábyrgist[1] ogso jatingin, som me vilja hava, jatingin av dat naudsynliga og gagnliga i dat reina norrönamáls bruk og

hevd. Me vilja umframt detta enn nevna lysandi dömi. Landsins betsti skulafröding og mest vyrddi mannari,[2] avlidni rector Bugge, tok strakst til at verka fyri málit, dá tilstondin váru nokkurleid klárnud; og som vidgetit nog var dat dessi mannins verksemd meir enn nokkurr annars, at strida fyri tjodinnar andliga sjalvrædi. Me kunna og minnast málsambandit bland studentarni fyri 5—6 ár si-

  1. garantiren.
  2. humanist.