eitt stritt og mángárugt framandveldi hevir dat haldit sig, soleid at folkit talar dat idag og vildi rita dat, um dat vard upplært dartil.
Slika endalyktir[1] af visindin vildi vera storvigtuga fyri hver tjod; eg vil sjá dat skáld eir vismenni, som vil svivyrda dei; men norröna[2] tjodinni eru dei avbragdsliga vigtuga.
Heimssagan liggr uppslegin fyri oss, og me sjá byrtingirna[3] av tjodanna kennslur og tankar. Storverk og storhov eru vordin reist, og tjodirna hava vard dei med deirra besta blod. Fedranna hávyrding hevir allatid verit sonanna prydi. Nordmannatjodin hevir og einngáng reist tjodarhov fyri sini hövdingjar og stormenn; men dei flesta eru hvorvin, og tjodin stendr fátik og sjer kringum dei audsliga tuftirna, medan hennar ungdomsmod og tru pá framgáng og sidhevd[4] verda spottud og hædd. Eitt tjodarhov stendr do enn frá fedranna dagar! hitt gullaldarbokverk kann verda lesit af dann fátikasti vinnukarl,[5] og til dess framhald
