frelsisskeidit hevir vaknat frá kennslulöysa til tráing ettir sidhevd. At hann, vaknandi ettir dann lángi dvalinn, i di hann fær sjon, strakst svivyrdir sin mállydska, dat er jau dat almenniliga natturlig-mannliga,[1] og at hann i sin framleitan strakst gripr dat danska, som er dat nya, hann fær sjá, er jau natturliga grunnat i dei higgat til verandi tilstondum. Dat hevir inki at gera med tilhugar fyri danskleiki. Men vidkomandi tilhugarni fyri detta nya, som tilfelliliga er dat hjá oss enn standanda gamla danska, ljota me vel minnast, at dei enn eru altfor ungi, og i tillit til talit, som moguliga kenna dei, er detta altfor ringt og stendir á eitt altfor lágt stig, til at einn sagnararv at ollu skuldi kunna verda eitt duganda virki imot dann norrona mállydskan, — medan alt veginn, som avbragdsliga mun hava leidd til sliki samhugar, almenningsupplysingin i dat danska málit, nu er sannförd at vera
ráng; (einn kann neita hvert ord, me hava
- ↑ naiv-menschlisch.
