örgamall lit. Og lika at dessa tidir sjá me og höyra me opta um atburdar, som minna vm hina ungdomsgalna Odinslidir, hvarum me kunna lesa so mánga undrandi sogur. Opta höyra me duninn av duglig dragsmál; kappar stynja; konur skrikja; blodit rennr; brudir verda rövda; - og folkit veit at segja og syngja um slikt med fedranna tunga idag; - hverr hevir inki höyrt dess segnir og songar?
Do sjá me, at dar yard gert, hvat gert kunni verda fyri at drepa nidr Hvit. Eitt flatt og sterkt trykkitol[1] skuldi knusa dei tjodligi formar fyri sidan at skapa evnin ettir eiginn tokknad og retta mot ein ætlud leid. Bondinn vard upplærd i Guds ord á Dananna mál; men lærdominn vard örlitill og dat uskynanda vid hánum var kann henda opta nettupp dat, som skuldi verda vyrdt som dat heilagasta; - hans eigit innra liv darimot, hans dagliga kennslur, hans bön i sorg og hans takk i gledi var tagall[2] eir vard höyrandi som idag i dat
sama málit, hvari Harald og Hákon og Thor-
