fellit og dann fávisi ungdoms fri vilji, som skal opna hánum dei heilagasta rit og ráda fyri hovudmálin i hans andliga uppeldi. Me spyrja inki ettir einn og hvar; me spyrja ettir hini menn, som so opta hava synt, at dei skyna tjodinnar heidr og gagn; hvar váru dei i dei dagar, dá mángeinn i landit gekk langandi og væntadi Vinjes framvarp lagtekit. Hvar váru dei i dei dagar, dá folkit gleddi sig vid grödit á markirna, men minst vonadi, at dess fulltruar i sama timinn dömdi kann henda mángeinn av dess synir til enn i mannsaldrar stori og vaksni at liggja vid arinn og bita kol, som verda brennd av dei lakasti stavkarlar i andins heim, i stadinnfyri vid skynsemd at gera dat lettasta og kortasta stig til at reisa dei ur saurin, fyri einn dag ljosi og hági at Iátast inn á deirra andligi odal og eigi.
Sambandit til folkaupplysingarfremdinn segir i sin fyrsti lagstad, at dess endamál avbragdsliga er at vekja folkaandinn. — Me hava sjet litit likindi til slikt; sambandit hevir inki
