Me ljota minnast, at frá dann timi, Danmork
gav upp sitt veldi yvir Nordmennirni,
var hvor vinnan[1] her ilandit fyri dei gamli
danski trádomar einn utenkilig ting. Alt, hvat
sidan verkadi og hevir verkat med god vilji
bland Nordmonnum, hevir verkat medvitandi
elr uvitandi til fremdi at dat eiginliga tjodliga.
— Um me enn ettir hin tid firma samhugar[2]
fyri Danmark her i landit, so höyrdi
do dessi samhugar ein burtrennandi kynkvisl[3]
til, og váru at röyndu[4] inki annat
en einn máti fyri norrön tjodarkennsla, skapad
ettir dei samtiduga tilstondin. Um einn enndá
mangstad lág i dvali og fylgdi gamall vani,
so var her do inki lengr nokkurr danskleiki,
som beint fram gekk og helt dei gamli
vegirni uppi og böttiá deim; dei vurdu vanröktadi;
vanadyrin gengu seinar og seinar; - umsidir
vilja dei inki meir koma av flekkinn! — Medan
me soleid sjá danskleikinn stadgandi og
norrönleikinn alt darvid i framstig, sjá me frel-
Side:Ny Hungrvekja.djvu/20
Utseende
Denne siden er korrekturlest