Side:Ny Hungrvekja.djvu/11

Fra Wikikilden
Hopp til navigering Hopp til søk
Denne siden er korrekturlest


kennsla byrjadi darvid at verda krenkt hjá deim. Imedan hevdadi do dei dann sid, som tidin kundi bjoda heruppi. Böndrni darimot sátu, som me nidanfvri skulu sjá, heima á gardarni sini alt meir og meir fávisi utan at sköyta um embættismannins og borgarmannins gerd, guldu sini skattar, slogu stundum eitt illmenni av einn fut ihel og truddi ellest pá sinn gud og einn konung. Um Nordmenn vard her inki talat, likasolitit som um einn Noreg i norrön[1] ond; her vard bert talat um böndr og eitt bondaland; medan bondanavnit var eitt hædiord fyri usid og hardleiki. Men med di, at hini borgarmenn váru samlutandi[2] i dann almenniliga sidhevd, komu dei i dat soguliga framfar og undir vidhaldandi krenking al deirra natturligi rett, doat dei váru utlendingar at ætt, at verda dei fyrsti varnadarmenn[3] at norröna tjodinni og brjota veginn til hennar frelsi og sjalvrædi. Imedan váru dei do utlendingar; heila deirra uppeldi[4] var danskt; dat eiginliga norröna lá uvyrt og

  1. norwegisch.
  2. theilnehmend.
  3. repräsentant.
  4. bildung.