Side:Norske helegener.djvu/208

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

Norge,[1] og, om end i mindre Maalestok Hr. Søren Schive i Bjelland († 1705), om hvem i det mindste hele Lister og Mandals Amt ved at tale.[2] I Fyrrisdal i øvre Thelemarken fortælles om en Præst »Lille-Jæger«, hvem flere Hellighedsmærker, saaledes ogsaa Evnen til at hænge Vanten paa Solskinnet, tillægges.[3] Naar denne Præst, hvem jeg ikke har kunnet finde i nogen Præsterække, har levet, er uvist.

Gudbrandr Vigfusson har i sin islandske Ordbog[4] opført »Eldbjargar-Messa« (7de Januar) mellem Helgendage. Men en Helgen af Navnet Eldbjørg har visselig aldrig existeret og denne »Messe« ligesaalidt været en geistlig Festdag, som »Gauksmessen« eller »Laupaarsmessen«.[5]

  1. Petter Dass’s samlede Skrifter, udg. af A. E. Eriksen. I. p. XXXIV fgg.
  2. L. Daae, Norske Bygdesagn, I. S. 38–42.
  3. Mundtlig Meddelelse af Prof. Sophus Bugge.
  4. Cleasby and Vigfusson, Icelandic-Engl. Dictionary, p. 245.
  5. Om Eldbjørgsdagen som Folkefest se Ödmans Bahus-Läns Beskr. S. 77, Wille, Beskr. over Sillejord. S. 242, Finn Magnusen, Om første Novbr. og første August, Kbhvn. 1829, S. 139 fgg., samt I. Aasens norske Ordbog.