Side:Norsk mållære.djvu/32

Fra Wikikilden
Hopp til navigering Hopp til søk
Denne siden er korrekturlest


Merkn. Den forma av skapnaðmåten vert nemnt, som han har etter forme av hjelpeverkeorðe: ha (§ 64, 4, g).

§ 80. Til å framstelle dei skjelte utsegjemåtane, tiðene og verkesetta, vert i mange tilfelle bruka følgjande hjelpeverkeorð, (§ 17 merkn. 2), som har desse merkjeformene:

Notið. Førtið.
Tingmåte. Forteljem. Forteljem. Skapnaðm.
ha har (hev) hadde havt
vera (biðe) er (bið) var (beið) vore (beðe)
vilje vil vilde vilja
skulle skal skulde skulla
verte (bli, bi) vert (bli, bi) vart (blei, bei) vorte (blet)
måtte måtte måtta (måt)

Merkn. Både i hjelpeverkeorðom og i dei fleste andre verkeorðom er eintal og fleirtal ålmennelegt eins (§ 75).

§ 81. Með syn på den måten, som verkeorða har i forteljemåten i førtiðen, vert dei deilte i 3 slag. Dei fleste får brigde: a. (a-orð), andre: te el. de (el. dde), (te-orð el. de-orð), og trije slagje har lyðsprang utan endebrigde, (lyðsprangorð) (§ 10).

Merkn. Til desse 3 slagom kjem nokre, som i meire eller minre mon er mønsterlause (§ 100, 3).

§ 82. Døme på alle 3 slag:

I. A-orð. (§§ 83, 84,1. 85,1. 86,1)
Notið. Førtið.
Tingm. Forteljem. Forteljem. Skapnaðm.
kaste eint. kast-e (r) kast-a kast-a
fleirt. kast-e
Te-orð og de-orð. (§§ 83. 84,2. 85,2. 86,2.).
tru eint. trur (tru) tru-dde trud
fleirtl. tru