Side:Norsk mållære.djvu/15

Fra Wikikilden
Hopp til navigering Hopp til søk
Denne siden er korrekturlest


  1. Motdeilsetning, som stend istaðen for ein motdeil (§ 28). Vargjen veit, (hovuðsetning), at han har tenner (motdeilsetning).

Merkn. Desse tvo slag setninga vert au kalla tingsetninga, diat dei stend istaðen for eit tingorð.

  1. Tingfyllingsetning, som stend istaðen for ei tingfylling (§ 27.). Den katta, som er grå, er den vakraste (ɔ: den gråe katta er o. s. b.). Den høna, som verp, vil alle ha (ɔ: den verpande høna vil o. s. b.

Merkn, Desse vert au kalla skapnaðsetninga.

  1. Omstandssetning, som opgjiv eit eller anna omstande veð omsegnen, slikt som: tið, orsak, vilkår, inrøming, endemål, følgje og likning. (Likn ihop §§ 18, merkn. og 31.).

§ 36. Tvo (eller fleire) setninga av same slagje er ofte samenknytte með siðestellande bindeorð og soleiðs ikkje understelte kvarandre som hovuð- og undersetning. Slike setninga heite siðesetninga. Eg gjek, og han sprang. Når snøen bråne, og markja grønes, kjem blomen at.

§ 37.
Skjiljeteikna.
  1. Tverstrek (,) vert set: 1, millom setningdeile av same slagje, dersom bindeorðe ikkje står, 2, etter tiltaleorð, soframt at de ikkje er ut-rop. 3, millom hovuðsetning og tilhøyrande undersetning. 4, millom tvo undersetninga, som høyre til same setning. 5, millom tvo undersetninga, som er understelte kvarandre. 6, millom hovuðsetninga, som er støtte. og høyre nære ihop i tanken, serleg når bindeorðe er og. 7, førre og etter atåtsette (§ 27, merkn. 1.).
  2. Prik (.) vert set, når ei heil, avgrensa meining er til endes.
  3. Prikstrek (;) vert set, der tverstrek er for lite og prik for stort teikn. Prikstrek står: 1, millom tvo hovuðsetninga. 2, millom undersetninga, som høyre til kvar si ho-