I22 NORDRE BERGENHUS AMT. Rikeim kirke omtales ca. n 1360, og Nicolaysen formoder, at den maa have været stavverk. Kirken paa Rikeim er Sand- synligvis nedlagt ved reformationen. Rikeims kirkja var kirkens navn. Tomten Skal viseS endnu efter Kraft IV 766. Bang anfører den som kape1 endnu i 16de aarhundrede. Hove d v eie. C’haussee gaar fra Stenkai udenfor dampskibs- bryggen ved Lærda1sf;jorden gjennem Lærdalsøren og op igjennem dalen paa elvens sydside til et lidet stykke nedenfor hovedkirken, Tønjum kirke; her gaar den over paa nordsiden, hvilken den følger til Seltum bro, hvor den igjen gaar over paa Sydsiden, som den følger til Borgund grændse, i hvilket herred den gaar ind. Bredden er 3.5 m. Fra Lærdalsøren til Haugene er veien i 1874 omlagt med maksimumsstigning 1:20. Længde ca. 21 km. An d re r o d e l a gte’ veie. Fra veiskjellet nedenfor Lærdal hovedkirke gaar rodelagt bygdevei paa Lærda1se1vens sydside til Rikeim Længde ca. 7.4 km. Fra en ny stenkai udenfor dampskibsbryggen ved LærdalSfjord gaar vei til Erdal. Længde 2.6 km. Fra hovedveien paa Sydsiden ovenfor Lærdalsøren gaar vei paa ca. 56 m. lang bro over elven til gaarden Hauge. Længde 0.?3 k111. Samlet længde rodelagte veie km. Andre kjørbare veie. Af kjørbare gaardVeie er der en del, saaledes Vei fra Stø1njum over Øie bro til hoved-æ;eien. Fra— den rodelagte vei ved Hauge fortsætter kjørbar vei Over FæreStad til broen ved Lande Fra sjøen i Erdal til gaarden Kvígne. Rideveie (stier), der fører over til naboherrederne, er: Fra Haugene ved hovedveien fører ridevei opover Erda-len og over Brei sæter til Hodneda-ls sæter og ind i Aurland hei-red over Skau1a. Ridevei fører fra Lærdalsøren over Hovard sæter til Hodne- dals sæter Fra Øvre Vold gaar ridevei til Tønjum sæter og derfra til Hodnedals soeter. Afstanden fra skydsStationen Blaaflat i Lærdal er til Km. Beta1es for Husum i Borgund . . . lå 15 Lærdalsøren i Lærdal . . 11 11
