4 NEDENES AMT. En tylvt sten “fra .4amli. Aa eg ser aldri noka saa fine som mange aamlingar i ei Iine, aa seg ser aldri noka saa grei som mange aamlingar i ei skrei. Aa gjøvedalsjentun æ smaa aa snille, aa toveda1sjentun æ store aa gjille, Aa myklandsjentun dei æ naa bra, men aamlijentuu spilar bas. Op aa ut ette Setesdali, ingjen paa slængjestev he mæg stai, dei maa ’kje ræas for slængjestev, dei som vi gje sa-eg i1ag mæ mæg. Naa meine eg her æ paa verdens ende, naar gamle jentur hev friar fenge, naa meine eg her æ paa seinste laup, nær gamle jentur ska staa mæ skaut. Naar eg hjem paa kjørkebakken, spør dei meg, kven eige Blakken, svar-ar eg som eg va i draum, . den eige BIakken, som helle taum. Eg tregar kje paa dei aat upp smøri, eg tregar meir paa dei drak upp øli, Smør aa mjaalk kan me faa igjen, men malt og humle, de kostar peng. Naa he eg vori i alle da1ar, aa skoa jentun i alle garar, naa hev eg vor-i haa aust aa vest, naa veit eg væl, kven eg likar bedst. Aa denne guten maa have feilar, me hann so jamlegt te gjentun beilar; hann maa have feilar, som gjentun veit me dei so jamlegt kan segj’ ’an nei. I)u 1—aue noS aa du kvite mu1i, aa tor du fygje meg ut paa tuni, aa tor du fygje meg ut aa inn, ska du faa blaamaala ryggen din. Sume segje, at de æ lagi, aa sume segje, dei lagar de sjave, aa sume Segj’ de æ laga ti, . men eg mein dei lagar de som dei vi. Guten paa lofti han laag i tankar, so tott’ han gjenta paa dynna banka; so reis han upp aa vill’ slepp’ æ inn, daa han ti sill’ sjaa, va de ingjen ting.
