Side:Norges land og folk - Nedenes amt 1.djvu/374

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

BERGV.i-2RKSl)RIF’I’ OG STENBRYDNlNG. 36I Paa Birkeland er et mindre brud nedlagt. Paa Frikstad er et større brud og S mindre nedlagt Ved Eptevatn er et brud i drift. Ved Haavaarstad er et større og mindst to mindre brud, hvoraf et i drift. Øst for Eptevatn er et eller flere brud paa (ɔHerusstad i Vegusdal. Flere ældre, nedlagte brud ligger nærmere ‘(Storelven». J[(’f(lZSf())lW(’ og sjeldne miner-alier. Saavel pegmatitgangene som jernmalmleiestederne omkring Arendal er bekjendt for sine mange sjeldne mineralier og har i den anledning oftere været besøgt af indenlandske og udenlandske videnskabsmænd og mineralhandlere. Da en hel del af de i pegmatitgangene fore- kommende metalstene indeholder meget sjeldne metaller, som har faaet nogen praktisk anvendelse, saa er der til sine tider fore- gaaet en ivrig skjærpning efter disse mineralier, specielt de thoriumholdige, og enkelte gange har leveret adskillig thorit. Findeste(lerne for sjeldne mineralier er mange-, og efter thorit er der skjærpet mange steder. I Skaalan(l tfPZ(Z8])(ltg)’ltb8 i Holt ved sydenden af Aanbuvatn forekommer to feldspa.ter, kvarts og glimmer og som akcessoriske mineralier orthit, thorit,apatit og molybdænglands og magnetjernsten. Denne feldspatgrube ligger ca 80 m. over havet. Lan(hagskottets thoritgr21be i nord for Landvig er en betydelig forekomst af feldspat og thorit, der ligger 120 m. over havet, og gangen er op til lO m. mægtig og fulgt 50 m. efter strøget Den falder mod nordvest Her forekommer i pegmatiten orthit, thorit, yttrotitanit og apatit. Fra denne grube er uddrevet flere tusen tønder feldspat og maaske 200—-—3OO kg. thorit. I gaarden Baaselands skog, omtrent O.5 km. nordvest for Lands-ig, er der en gang 86 m. over havet, i hvilken der er ud- vundet adskillig monaZit og feldspat. I gangen forekommer feldspat, kvarts, glimmer, monaZit, kolumbit, thorit og magnetjernsten. MonaZit forekommer ved gaarden Skrattereid i I—lolt i en dal kaldet Gudbrandsdalen. Mange mineralier ledsager magnetjernste11en ved Langs(ev grube, saaledes rød og sort granat, den sidste krystalliseret i leucitoedre, kolofonit, kokkolit, grøn og sort hornblende, augit, pistaZit (thallit), apatit (moroxit), kalkspat, baade i større krystal- linske masser og i enkelte krystaller, især rhomboe(lre og skale- noedre, oligoklas, orthoklas, i vakre krystaller, skapolit, Zirkon, titanit, stilbit, kobberkis og bergkrystal. Foruden disse mineralier skal findes i disse gruber og de nærved liggende skjærp: sahlit, klorit, prehnit, apofy1lit, mesotyp,