Side:Norges land og folk - Finmarkens amt 2.djvu/387

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

8 F1NMAR1(r-:NS AM’I’. Her skjød de store rener og simler, fede rener, her kogte de ogsaa fedt, og pølser lagede de ogsaa Efter (2v1gstad og Sandberg hidsættes her fra Sydvaranger ])auingern es juoigen-. I ungdommens alder gaar mennesket glad ad livets vei og tænker paa mangt. men husker ei paa at døden ham følger og snart tar ham fat- i sin isnende favn. Saa gik det med Peter i l’uostejokgoppe.l Han var eneste søn af en fader saa rig paa penge og gods, paa baade i sjøen og buskap i fjøSet. Altsammen fik Peter, da hustru han tog sig og førte til hjemmet den deilige Aile. Men hør, hvor det endte; for nu sover Peter den tunge søvnen bag kirkegaardShegnet. bortrevet fra hustru og ømme forældre Saa gik det med Peter: Til Vadsø han kjørte paa handelsstevne. Ei længe han dvæ1te. Da alting var færdigt, saa drog han fra striden den tidlige morgen. og veien ham førte forbi kirkegaarden Der monne han høre stemmer, Som talte, de (løde, der juoiged: C Vuoi, Biet-tar, min vielØamek ’ I Paddeby 1 Var-angerfjorden, en mils vei indenfor Vadsø I A A II U B–=1ë-3&; H V E Vuoi. Bie – et – tar, min viel ljamek Go – on – gatuk, maid gongatak o s v