Side:Norges land og folk - Finmarkens amt 2.djvu/113

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

106 F1NMARkENS AM‘r. Salgsværdien af en slagtet ren var i 1870 i almindelighed for hver «rittabel» efter størrelsen 2.8O til 4 kr. og for skindet 4 kr. Værdien af en voksen ren sattes i Koutokeino og Kara- sjok til 22 kr. i l900. i Om priserne paa rensdyrkjød i de senere aar kan bemærkes: Af renkjød sendes en hel del til Kristiania marked, og ren- kjødprisen er i flere aar stadig blevet høiere og høiere, hvilket har lokket finnerne til at slagte for mange dyr. Steger har været betalt med op til 0.6O og 0.65 pr. kg. Værdien af en voksen ren kan nu vistnok sættes i gjennem- snit til 25 kr. . Kjødet af en slagtet ren veier fra 42 til 72 kg., almindelig omkring 5O kg. Forudsættes en slagtning af lå pct. aarlig af renhjorden, og sættes værdien af en ren til 25 kr., saa bliver udbyttet af en hjord paa lOO stykker 375 kr., eller det aar1ige udbytte af en hjord faar man ved at regne en indtægt af 3.75 kr. pr. “dyr. Efter dette skulde udbyttet af Finmarkens 74 383 rensdyr være 278 936 kr. eller med et rundt tal 280000 kr. Forudsættes en beskatning af l5 pct., og at vægten af en slagtet ren er 50 kg., saa skulde der slagtes aarlig ca. 11000 dyr med en s1agtevægt af 55O 00O kg. Foruden kjød og skind giver renen melk, men afkastningen her er ikke stor, først fordi ikke alle finner har den skik at melke renen, og desuden giver hver ren lidet melk, men denne er fed som fløde. Renerne i Kara-sjok er i almindelighed større og stærkere end i nabobygden Koutokeino. Karasjokfinnerne mener, at det er en daarlig økonomi at gjæte renen om sommeren og melke den, som karesuando- og koutokeinofinnerne pleier. Karasjok- finnerne lader simlerne med kalvene gaa frit hele sommeren igjen- nem. Herved vokser kalven hurtigere, idet den faar al melk. Koutokeinofinnen derimod gjæter hele sommeren og melker simlen. Kalven vokser der daarlig om sommeren. Sydvarangers finner 1nelker heller ikke sine rener, men lader kalvene faa alt. StoChfleth angiver, at man maa melke indtil 7 simler for at faa 1 liter (pot) melk. For at faa l liter melk regnes i almindelighed 1O–l5 sim- ler efter lærer O. Thomas-sen. Dette bliver 0.1 til 0.067 liter pr. dyr. I. M. Lund siger ikke over en pægl, Friis siger ca. Ve pægl. hvilke tal svarer til O.25 og 0.125 liter. Prøver af rensdyrmelk af 5 simler, tilstillet landbrugskemiker Werenskiold, udgjorde til- sammen O.625 liter eller O.125 liter for hver sim1e. Disse tal stemmer i det hele godt, og man kan regne, at