Side:Norges historie fremstillet for det norske folk I-2.djvu/296

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

GRØNLAND 0G VINLAND FINDES 281 blev drevet længe om i havet og traf paa lande, som han ikke før vidste var til; dér var selvsaadde hvedeagre og vinstokke groende; der var ogsaa masur-trær (et træ med flammet ved), og de tog med sig prøver paa alt dette, nogen trær saa store, at de kunde bruges til“ huse (d. e. til bjelker). Der blev nu megen tale om at søge nye lande. Leivs bror Torstein stillede sig i Spidsen for en ny færd. Selv den gamle Eirik Raade var med og tyve andre mænd. Men denne færd -mislykkedes. De lik modvind og blev drevet saa langt i øst, at de lik Island-i syne, og siden -saa langt mod sydøst, at de havde fugl af lrland. Saa vendte de hjem og kom udmattede om høsten tilbage til Grønland. Samme høst egtede Torstein Eiriksson en islandsk kvinde, Gudrid Torbjørnsdatter, og drog med hende til sin gaard i Lysef3ord (nu Fiskernesfîord sydligst) i Vester- bygden. Men om vinteren kom det farsot, Torstein døde, og Gud- rid drog tilbage til Eirik Raude. Den følgende sommer kom to islandske skibe til Grønland; det ene eiedes af Torlinn l(arlsevne fra Skagalîord og Snorre Torbrandsson fra Alftafîord. Skibene kom til Eiriksljord, og mandskabet blev indbudt til Brattalid om vinteren. Efter jul beilede l(arlsevne til Gudrid og lik hende. Om vaaren (l003) rustede I(arlsevne en stor færd, som drog ud fra Vester- bygden for at finde og bygge Vinland. l færden tog de to islandske skibe del med sit fulde mandskab (80 mand) og desuden det skib, som Gudrids far havde bragt til Grønland. Der ombord var bl. a. Eirik Raudes yngre søn Torvald, hans datter Frøydis og hendes mand Torvard og den jettelige, svarte og sterke Torhall Veidemand, som ikke var kristen, men trodde paa Tor; ialt-havde de tre skibe og var l40 mand. - Mellem dem var ogsaa to skotske løbere, som Olav Tryggvason havde givet Leiv Eiriksson; de var hurtigere end dyr, fortaltes det. Først kom de efter to dages seilas fra Bjørnøerne udenfor Lyse- fîord mod vest eller sydvest til et land, som de kaldte HeIleland, for der var fuldt af store stenheller, ofte tolv alen brede. Der var en mængde hvidræv. Det ser ud, som om dette øde og menneske- tomme land har været det nuværende Labrador. Fra Helleland seilede de en dag og en nat “i syd og sydøst og kom til et land, som var bevokset med skog og havde mange dyr (af hjorteslegt). Paa en ø udenfor landet i sydøst dræbte opdagerne en isbjørn. Øen kaldte de siden Bjamøy og landet Markland (d. e. skogland). Dette synes at have været det nuværende Newfoundland, hvis øst- kyst den dag idag er dækket med furu- og bjerkeskog; her holder f