Side:Nordmænds Udvandringer.djvu/134

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest


Ogsaa i Dublin har der existeret, om just ikke ligefrem nogen norsk Menighed, saa dog et luthersk Kirkesamfund, hvori Nordmænd havde Del. Muligens hænger dens Stiftelse sammen med de dansk-norske Hjælpetroppers Tjeneste i Irland under William III., men det første Spor til Menighedens Tilværelse findes 1698, da den søgte om Hjælp fra den dansk-norske Menighed i London. Den dublinske Menighed bestod af Tydske, Danske, Norske og Svenske. Gudstjenesten var idetmindste en Tid tydsk, og man maatte nøie sig med et almindeligt Hus til Kirke.[1] Mellem dens Præster var bl. A. en Bondesøn fra Vestlandet, Søren Kildal (dimitteret fra Christianssands Skole 1780).[2] I Statskalenderen for 1801–1809 forekommer en J. M. Møller som »dansk Legationspræst« i Dublin.

  1. E. F. Wolff. l. c. S. 63.
  2. N. Wergelands haandskrevne Beskrivelse af Christianssand.