slik flytting i tidenes løp. Det er ikke bare der hvor vi har fast fjell som står igjen fra forkastningen at vi finner elvas høyre (østre) bredd betydelig høyere enn den venstre (vestre), men også hvor breddene på begge sider av elva består av løse lag og hvor ingen forkastning har vært, er dens østre bredd betydelig høyere enn dens vestre; og det er på store strekninger langs elvas nedre løp. Det synes meg at den eneste forklaring av dette er en bevegelse av elve-leiet mot høyre.
Det ble merkbart mørkere her ut over natten. Vi er nå snart på 72° n. br. og er kommet en god del sørover fra Dickson-øya, som ligger på 73½°.
Som jeg ved midnatt nettopp sto avkledd for å krabbe til køys, tok skuta grunn; først én gang, så en gang til! Det var tunge støt, men det skurte over.
Jeg gikk ut på dekk; det kom andre settende også. Maskinen ble stoppet; men loddet viste ikke mindre enn 4 favner, og vi var flott. Det måtte ha vært en ganske liten båe som stakk opp.
Tirsdag
26. aug.
En halv time senere ankret vi på 8 favner vann, for å
vente på dagen; farvannet er ikke så endetil her. Det var
utenfor Sopotsjnaja Kargá som ligger på vestsiden av elva.
Det lyser av bål inne på land; det er noen hytter der som
russiske fiskere holder til i om sommeren.
Ikke hadde vi ligget mange minuttene før kapteinen kom og varskodde at nå fikk vi besøk fra land, og det var jo ikke annet for enn å tørne ut igjen. – I mørket kom det en båt med en sju-åtte russere. Den ene var i statens tjeneste og tok opp statistikk over fiskeriene her.
Der var også to politisk forviste, en fabrikkarbeider fra Kharkov i Sør-Russland og en jøde fra Jekaterinoslav (Sør-Russland) som hadde styrt en liten mølle. De var begge blitt forvist etter revolusjonen og var vel kommet herut til Sibir i 1906. – Vi ble innbudt til å se innom i land, og tre av oss dro med dem i båten.
Det sto en tre-fire lave trehytter inn på stranda, men det var så mørkt at vi knapt nok skimtet dem. Foran
