Side:Nansen,Fridtjof-Gjennom Sibir-1940.djvu/79

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest


Det kan ikke være tvil om at dette er en virkning av jordens omdreining, som gjør at alt i horisontal retning strømmende vann har en tilbøyelighet til å gå mot høyre på den nordlige halvkule, slik som vi før har talt om, og dess sterkere jo lengre mot nord. Denne virkning blir særlig framtredende i brede elver, slik som Jenisei, hvor vannet i elvas bredde kan renne med meget forskjellige hastigheter. Det må naturlig føre til at elva kommer til å grave ut sitt leie dypest på høyre side av sitt løp, og også tære mest på høyre bredd. Derved får hele elveleiet tilbøyelighet til en stadig flytting mot høyre. – Hvis nå en stor elv renner gjennom et sletteland som det nordlige Sibir, så er det jo greitt at dette må virke til at elve-leiet er stadig på vandring mot høyre, inntil det der støter på vanskeligheter som hindrer denne flytting. Følgen må da bli at elva i tidenes løp etterlater seg på venstre side et flatt land, hvor den tidligere hadde sitt leie, og som er dekket av elve-avleiringen, og til høyre for seg vil den ha et høyere land, hvor den ennå ikke har fått gravd seg inn.

Ser vi på Jenisei, må vi altså vente at den i lengst forgangne tider har hatt sitt leie meget lengre vest enn den nå renner, og den skulle da ha etterlatt seg her en ganske lav og flat slette, – mens den i øst for seg skulle ha høyere land, hvor den ennå ikke har nådd hen, og hvorfra de fleste av dens bi-elver strømmer inn i den. Begge deler er også tilfelle.

Nå vil kanskje geologene innvende, at Jeniseis leie er bestemt av en forkastning i jordskorpa, idet flat-landet på vestsiden av dens nedre løp er sunket ned, mens landet på østsiden er hva geologene kaller en «horst», som er blitt stående igjen i sitt opprinnelige nivå. Dette kan vel for en del være så; men dermed er ikke saken uttømt. Jeniseis leie kan like fullt i tidenes løp ha beveget seg vestfra og østover, men for en del er denne flytting mot øst blitt stanset ved at elva støtte på denne forkastning i jordskorpa, hvor de faste fjellmasser lå høyere og hvor elvas graving mot høyre ble vanskeligere.

Mangt tyder på at elve-leiet virkelig har gjennomgått en