blå vann-flaten, hvor små-bølgene danste lystig forbi oss. Det var kommet ny glans i øynene; for nå trodde de nok de skulle nå Jenisei likevel. Og fra tønna melder Johansen at der er åpent vann nordover så langt han kan se.
Det er ellers ikke større øyens-lysten dette lave landet. Samme grå og gråbrune sand-skrentene vi hadde hatt lenger sør, med noe tynt gras oppe på flaten.
Kl. 11 om natten hadde vi endelig båken på nordvestpynten av Jamal i OtS (rettv.), og omkring 3½ kvartmil av. Loddet ga 6 favner. Helt isfritt farvann nordover; bare noen iskoss på grunn her og der. Nå var det ikke tvil om at vi kom nordom Kvit-øya i åpent vann.
Men vi må fare litt varsomt, for sjøen er ikke så dyp. Kl. 2 om morgenen, da vi måtte være så omtrent tvers av Malygin-stredet, og litt nordenfor 73° n. br., fikk vi med ett 4 favner med to loddskudd, etter nettopp å ha hatt 8 og 10 favner. Vi måtte holde ut lenger til havs en times tid (8 kvartmil i NVtV½V, misv.) og fikk så igjen 10 favner og kunne styre mere nordover (NNV misv.) igjen. Frisk vind, klar luft. Dybden holdt seg stø, omkring 10 favner. Noe drivis så vi nordvestover; men ellers var det helt isfritt omkring oss.
Vi hadde sagt farvel til drivisen nå, mente vi. Det var den andre av de to vanskelighetene som spåkjerringen i Tromsø hadde spådd oss, mente Johansen.
