straks fyrt opp. Vi lettet og gikk nordøstover kl. 6.45 em. Snart var vi inne i land-råka som var vel en kvartmil bred. Den ble litt smalere nordenfor; men så vidde den seg ut igjen. Vi styrte langs landet og loddet uavlatelig. Dybden holdt seg så omkring 6 og 5½ favn.
Det er stadig frisk vind fra NNV, til dels opp imot kuling. Råka blir bredere nordover. Det er somme steds meget is på utsiden av oss; men flere ganger ser det også ut til at det er temmelig åpent vann med meget blå luft vestover, skjønt det er det ikke så lett å se for solen som står på den kanten.
Da islosen kom opp etter sin middags-lur, og han hørte vi hev ankeret for å gå innover mot land, var han ikke meget blid, og sa til kapteinen på brua, at dette var ikke etter hans sinn, han frala seg ansvaret for å holde den veien; isen kunne lett nok kjøre oss på land, mente han.
Men ellers var det bare lyse ansikter å se ombord så snart det ryktedes at det var sett åpent vann under land.
Humøret hadde ikke just vært så lyst de siste dagene. Folkene gikk der og så ikke annet enn is på alle kanter. Den syntes å bli tettere omkring oss, og stadig mere møtte vi istedenfor mindre. Det var vel ikke så underlig da, at de mistet litt av motet og syntes det så mindre sikkert ut hvordan det kunne gå, og om vi noensinne skulle komme helskinnet ut av denne isen igjen. Det var jo bare et par av dem som hadde sett en isbete før. Maskinisten hadde nok vært svært så mistvilende, men var vel ikke den eneste ombord som ønsket seg helskapendes tilbake ut av isen igjen.
Forpiggen lekker nok som et soll, – noen av platene i baugen er vel blitt utette – og bunn-tank nummer 2 er også begynt å trekke litt vann, men det kan nå umulig skyldes noen likefram støt av isen, det må vel heller være en nagle som har gitt seg litt ved ristingen; for litt risting og dundring i har det jo unektelig vært av og til når vi perset oss fram mellom flakene.
Men nå er det kommet fart i karene, og arbeidet går med lyst; da vi gled forbi de siste flakene inn i land-råka, sto de langs rekka alle mann for å se på landet og den forjettende
