Enda har vi is på alle kanter; men vi kan se slakker og klarer imellom.
Midnatt. Vinden fra NO øker mot kuling. Isen setter vestover; vi kan se den bli revet opp, og det blir slakker inn igjennom mot land. Dette ser bra ut.
Etter midnatt blir det hel kuling av NO. Isen slakker rundt oss; men er stadig tett nordover.
Torsdag 21. aug. Ved åtte-tiden om morgenen var vinden dessverre gått over til NNO (rettv.), og noe senere gikk den til N. Det bærer ikke lenger av land, det skjærer heller noe på, så det er ikke slik utsikt til at den vil danne land-råk lenger; men jeg har som regel funnet at isen driver en god del til høyre av vind-retningen, på grunn av jord-omdreiningen, og så kan vi jo håpe på at den ennå vil skjære noe ut fra land.
Vinden er frisk med små snøbøyer. Vi ligger til ankers som før. Det er noe sørlig drift i isen, men ikke sterk. Det er tålig klart. Isen synes enda å være tett i retning mot landet; men dette er lengere unna enn i går; vi må ha drevet en del for ankeret, som bare såvidt henger i bunnen.
Det er en merkelig sterk blå luft over landet og nordover helt til vestenfor nord. Det likner nettopp luft over åpent vanne. Men det er vel bare mørkne av landet, kan hende; for både Johansen og kapteinen påstår at det er tett is like inn til stranda, de kunne se det med kikkerten fra tønna. Selv har jeg ikke vært i tønna i dag. Ellers merkelig, en mørkne av det svarte landet skulle være noe mere grå-svart, synes jeg; men denne er så dypblå, lik vann-himmel.
Mot nordvest (NNV rettv.) er luften lys, og der er nok meget is. Derimot er det en god del åpent vann og mørk luft ut mot SV (rettv.), så den vei var det sikkert mulig å komme fram; men der har vi lite å gjøre, skjønt islosen endelig vil ut til sjøs i den retning; han mener vi der vil finne åpne sjøen og hele Kara-havet isfritt nordetter.
Jeg har store tvil om det, og tror ikke den kursen var klok. Vi traff jo isen midtveis vest i Kara-havet, da vi kom fra Kara-porten, og traff enda to is-strimler vestenfor der; og
