Side:Nansen,Fridtjof-Gjennom Sibir-1940.djvu/433

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest


Videre fram slo det meg hvor stor furu-skogen var som vokste opp etter ås-sidene her og på sletta ved elva; den lignet mest en norsk skog, og var det ikke for husene her og der, kunne det godt være i Norge. På sletta ut imot elva så vi også den ene høy-stakken etter den andre, spredt utover. Det er helt forskjellig fra der vi reiste i går; og det synes merkelig: det høyeste punkt på Amúr-banen, vann-skillet mellom Amasár og Urjúm, var 840 m. over havet, Tsjitá som vi nå kommer til, ligger i 655 m. Det blir jo ikke så stor forskjellen i høyde; men likevel er det ikke liten forskjell i temperaturen. Den midlere års-temperatur i Tsjitá er omtrent -2° C. I Njértsjinsk er den omkring -4° C. Og i Ksénjevski, den høyeste stasjon på Amúr-banen, er den også omkring -4° C. Middel-temperaturen der var for desember 1911 -39° C. Middelet av det daglige minimum var -49.7° C. og den laveste temperatur var -56° C.

I Tsjitá skiltes vi fra overingeniørene Seest og Podrutskij, som bor der, og så dro vi videre med toget på hjemveien til Russland, over de samme vide gress-slettene med lave åser kledd med tynn skog, som vi var kommet over på veien mot øst. Og vi stiger igjen langsomt opp mot ryggen av Jáblonovifjellene og vann-skillet mellom Stille-havet og Is-havet, mellom Amúr og Jeniséi.

Søndag 19. okt. Den neste morgen var det igjen blitt fullstendig fjell-land. Det gikk gjennom dalen langs den brede Selengá, med høye furukledde åser på begge sider. Furu-skogen er frodig og for en del ganske stor. På sletta i dalbunnen er det gressmarker med høy-stakker og gjerder, og så her og der strekninger med pile-kjerr, ser det ut til. Det er ennå romt mellom folk, men det blir flere og flere landsbyer etter hvert som en kommer nedover. Disse skog-liene og de dyrkede jordene og skigarer og korn-åkre, kuer og hester som går ute, og imellom små skog-holt med frodig furu og vakre bjørker, det ser altsammen så utrolig koselig ut, jeg føler meg helt som jeg var kommet hjem til Norge. Disse skigarene og disse jordene, ja somme tider husene med, er jo aldeles som det kunne være i Numedal eller Valdres. Hestene er det heller