Side:Nansen,Fridtjof-Gjennom Sibir-1940.djvu/422

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

slynge nedover forbi stasjonen Arteúsjka; videre heller det langsomt nedover gjennom dalen langs den Svarte Urjúm. Øverst oppe i denne dalen, nær vannskillet, kunne vi langt borte se det sted hvor de bekjente gullgruver ligger som tilhørte det keiserlige kabinett, og hvor det i årene mellom 1868 og 1897 skal være utvasket omkring 1 500 pud (24 600 kg.) gull, men nå gir disse gruvene ikke så meget. Ellers er det gull-vaskerier på mange steder her, og vi så dem vaske gullet nede ved bredden av elva. Alle arbeidere er kinesere i disse minene, så snart vi er kommet over grensen av Transbaikal, og gruvene er keiserlige. Her er ikke noe forbud mot bruk av kinesiske arbeidere.

Banen snor seg nedover gjennom den Svarte Urjúms dal. Til venstre av oss har vi en fjell-rygg som kalles Ksénjevskifjellene, oppkalt etter keiserens datter. Den går opp til høyder av omkring 1 400 og 1 500 m. over havet, og den danner vann-skillet mellom den Svarte Urjúm og Sjilka. Den er kledd med nåleskog nesten like til topps, bare øverst oppe er det lav dverg-seder. – Vi stanste ved den vakre stasjon Ksénjevski som ligger på skråningen av Urjums dal og har bortimot en 1 500 mennesker. En vakker liten kirke lå på høyden over stasjonen, hvor det var utsikt over den brede dalen til åsene omkring. Herfra går banen videre nedover langs elva til stasjonen Sbega (d. e. Åmot), hvor den Svarte og den Hvite Urjúm møtes, for å danne Tsjernája (d. e. den sorte elv), som faller i Sjilka. Etter å ha gått på 4 bruer etter hverandre over slyngningene av disse to elvene stiger banen igjen langsomt oppetter langs den Hvite Urjúm, mot vann-skillet mellom den og Aleúr, som faller i Kuengá, en bi-elv til Sjilka. Dette vannskille er ikke så høyt som det forrige, det ligger omtrent 600 m. over havet.

Vi når stasjonen Urjúm, og fra den vestover har jernbanen allerede vært i regelmessig drift i to år, og da vi på neste stasjon, Silova, spiste middag, ga det en underlig følelse å høre stasjons-betjenten komme inn i restauranten og synge ut: «tog til N. N.» I måneskinns-natten farer vi videre gjennom fjell-landet med en fart av 60 km. i timen, uten å stanse mer.