naturbeskaffenheten. Først kommer den Midtre Amúr-sletta, så fjell-landet, som må regnes til Lille Khingáns fjell-kjede, så den vide, flate Buréja-Séja-slette, og så fra dens vestlige grense er det fjell-land hele veien til inn i Transbaikal.
OVER DEN MIDTRE AMÚR-SLETTE
Tirsdag 7. okt. Før vi tørnet ut om morgenen den 7. oktober, gikk dampbåten med oss over Amúr til begynnelsen av en liten midlertidig sidelinje av jernbanen, som er bygd for arbeidets skyld. Da vi kom ut i solrenningen sto det vesle toget der ferdig ved stranda, og med det dro vi så innover slette-landet, den store Midtre Amúr-slette; over den reiste vi til neste ettermiddag, omtrent 150 kilometer. Den er her nærmest et lavt, vasslendt delta, dannet hvor de store elver Ussúri og Tungúska møtes med Amúr, og ved stor flom kan deler av den stå under vann. Den består mest av sand og leir, og så for en stor del vide myrer med torv. I den vestlige delen, bortimot bakkelandet nær Lille Khingán-fjellene, så jeg også grus med småstein, delvis opp til neve-størrelse. Denne grus var god som ballast på linjen, men de fleste steder var det ikke noe å finne av den. Overalt var det øverst et tykt lag av mørk muld-jord og torv-jord, som så fruktbar ut når den bare ble godt stelt.
Sletta er gressvokst over store strekninger; for en del er det også tynn skog, mest bjørketrær; gjennomgående er den svært vasslendt, men det er merkelig hva dreneringen for jernbanen har gjort her på kort tid. Der hvor det før var fullstendig myr er det nå over store strekninger blitt godt åkerland, som alt for en del er tatt i bruk, og dette er siden vinteren 1911 til 1912. Bare ved det nye land som derved vinnes inn for oppdyrking, mente ingeniør Wourtzel at jernbanen snart kunne bli betalt i dette strøk. Til dreneringsarbeidet brukes for en del store grave-maskiner som vi så i arbeid. De går på en bred skinne-gang som legges midlertidig bortetter marka; de drives med damp og ligner mest
