Side:Nansen,Fridtjof-Gjennom Sibir-1940.djvu/372

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

regnværet hindrer det. Regner en så lønn for arbeiderne i alle de sju måneder som går fra de reiser fra Russland til de kommer tilbake, og dessuten reise-omkostningene, så blir det selvsagt dyrt arbeid som blir utført på det vis. I de siste tre år skal det være sendt 130 000 russiske arbeidere til østen, og i det ene år 1912 skal det ha reist omtrent 80 000 arbeidere til Amúr-landet, som arbeidde for en sum av 30 millioner rubel. Den fordel har jo dette, at alle disse pengene går ikke ut av landet som de ellers ville gjøre hvis det var kinesiske arbeidere som ble brukt. En annen fordel mener man ligger deri, at mange av disse arbeidere vender ikke tilbake, men får seg tildelt jord og slår seg ned der øst som nybyggere. I den offisielle beretning heter det at 20% av arbeiderne kommer med sin familie, og de danner avant-garden for den etterfølgende kolonisasjon i disse ubebodde ødemarker.

En annen slags russiske arbeidere, som også er anvendt i stor utstrekning på denne bane, er straff-fanger som holdes i små fengsels-kolonier på flere steder langs banen. Det skal være tre soldater for hver ti arbeidere, og bevoktet av dem drives de ut om morgenen og føres igjen tilbake til fengslet om kvelden. De får alle sin dag-lønn, som legges opp og betales dem, når de har tjent ut sin straff. Derfor vil de også gjerne ha slikt arbeid.

De eneste gule arbeidere som det er tillatt å bruke ved byggingen av banen er koreanere, som forutsettes å skulle være russiske undersåtter, altså av dem som er fast bosatt i Amúr-landet og Ussúri-landet. Det skulle være vel et par tusen av dem ved banen, og de ble sagt å være meget verdifulle i de myrlendte strøk da de tålte fuktigheten langt bedre enn russerne, som nødig vil arbeide i myrene, mens koreanerne ingenting har imot det.

Amúr-banens samlede lengde, fra Kuengá til Khabaróvsk, er 1 830 verst eller 1 950 km. Dens kostende er kommet på vel 300 millioner rubel, det vil altså si 154 000 rubel, eller vel 300 000 kroner, for hver kilometer.

Banen er bygd i fire seksjoner. Den vestlige seksjon, 183 verst fra stasjonen Kuengá. på Transbaikál-banen og til