Khabaróvsk, hvor banen ville få forbindelse med Ussúribanen. Ja en slik Amúr-bane var alt undersøkt og stukket ut i årene 1893 til 1896, da man med ett oppdaget at det ville være både kortere og lettere og dessuten billigere å legge en jernbane fra Transbaikal direkte gjennom Mandsjuria til Ussuri-banen og Vladivostók. Visstnok kom den her over kinesisk grunn; men man gikk med rette ut fra at det ikke ville gi uoverkommelige vanskeligheter å avfinne seg med China. På det vis ble den øst-kinesiske bane bygd for russiske penger. Snart ble da også en russisk orlogs-havn anlagt i Port Arthur, som på flere måter hadde en enda gunstigere beliggenhet enn Vladivostók. Amúr-banen ble nå helt oppgitt; og i Russland ble oppmerksomheten mer og mer rettet mot Mandsjuria, som var fruktbarere og hadde enda større fremtids-muligheter enn Amúr-landet.
Men så kom krigen i 1904–1905. Den sørlige del av russernes bane kom etter freden i japanernes hender, og stillingen også i Nord-Mandsjuria ble slik at russerne ikke lenger kunne regne sin jernbane-forbindelse med Vladivostók gjennom Mandsjuria som sikker nok. Det var derfor rimelig at planen om en bane gjennom Amúr-landet igjen ble tatt opp. Man fant det, bl. a. av strategiske grunner, nødvendig å få en forbindelse med de østligste provinser ved en sammenhengende jernbane som helt lå på russisk grunn, og slik anlagt at den ikke lett kunne avskjæres ved fiendtlige styrker. – Det kunne synes ønskelig å legge den gjennom de tettest befolkede strøk, som ligger nær Amúr; men det ville bli langs den kinesiske grense hele veien, og da den der ville bli for utsatt i tilfelle av en krig, ble det bestemt å legge den lenger inne i landet hvor den var bedre beskyttet, men hvor den kom til å gå for det meste gjennom helt ubebodde strøk.
Det er greitt at på det vis blir vanskelighetene ved byggingen av banen på flere måter økt. Det var ingen fremkomst; de måtte begynne med å anlegge veier gjennom ødemarkene for å skaffe fram arbeidere og alt som trengtes; det var omtrent ingen arbeidere å få, så de måtte fraktes. Heller ikke var det noe å få til deres underhold, det måtte også føres;
