At en kinesisk handelsmann er en russisk eller europeisk så overlegen at han overalt står seg i konkurransen, er en velkjent sak. Og disse egenskaper er, som den russiske forfatter Bolkhovitinov uttrykker det, farligere enn både kinesernes hær og flåte.
Det er forståelig at de russiske myndigheter er blitt skremt ved den fare som her synes å true; og det er nå blitt forbudt å bruke kinesiske arbeidere i Ussuri- og Amúr-landene. Ja de må heller ikke brukes ved byggingen av Amúr-banen, hvilket mange mente ville gi for store vanskeligheter. – Hovedmannen for denne anti-kinesiske politikk er den nåværende general-guvernør i de østlige provinser, Nikolai Lvovitsj Gondatti, som gjennomfører den med stor strenghet. Det er før nevnt hvorledes kinesere som ikke har sine papirer i orden uten videre blir tatt og sendt tilbake til China.
Det vil forstås at vektige grunner kan tale for denne politikk. Men på den annen side er det mange, og det fremragende russere, som ser spørsmålet på en helt annen måte, og jeg fikk det inntrykk at også blant en stor del av selve den russiske befolkning her i østen var det en sterk stemning som gikk mer og mer i motsatt retning. Det ble sagt: «Hvor vil man hen? Uten kineserne kan vi likevel ikke klare oss. Tilstrekkelig russisk arbeidskraft kan ikke skaffes, og drives kineserne ut, blir livs-betingelsene umulige og livs-fornødenhetene så dyre at det ikke blir til å leve her.» En mann fortalte meg som eksempel at han hadde en kinesisk kokk ulovlig; når folk kom, måtte han gjemme ham bort; men hvis han ble nødt til å skille seg med ham, så kunne han ikke få noen annen. Og slik var det jo med alt. Var det enda japanerne, sa man, så var det bra nok, de er ikke uunnværlige, og av dem blir det fler og fler; men dem kan myndighetene ikke røre.
En russisk forfatter skriver om dette samme «gule» spørsmål: «Se til hvordan en by-boer lever. En mann, f. eks. i Khabaróvsk, bor i et hus som kinesiske arbeidere har bygd av mandsjurisk tre, ovnen er gjort av kinesiske murstein. Om morgenen bringer den mansjuriske vanjka vann fra brønnen. I kjøkkenet gjør den kinesiske boy Tulaer-samovaren
