utsikt over byen og havna og halvøya og øyene utenfor. Overalt ligger festninger og forter. Vi så også de mange befestninger innover høydene mot land-siden, rekke etter rekke. Det hele gjør et imponerende inntrykk av uinntagelighet – men lengst der ute, bak alt sammen, mot sørøst, var det en blå stripe. Det var Stille-havet, som jeg så for første gang.
Alle disse høyder var engang bevokst med frodig urskog, mest eik, som vi ennå så rester av på den andre siden av det Gylne Horn. Men den er nå helt forsvunnet på disse høyder, dels ved uvøren ødeleggelse, dels hugd ned for befestningens skyld. Men ennå har landskapet sin store skjønnhet.
Da vi igjen kom ned fra høydene, besøkte vi byens museum, hvor det blant annet finnes en verdifull etnografisk samling med saker fra golder, giljaker, orotsjer, kamtsjadaler, tsjuktsjer og andre folke-stammer. Her kunne jeg også gjøre studier over de forskjellige typer av ski og hundesleder hos disse folk i de østlige deler av Asia. Men det er merkelig hvor stor likhet det er i formene av disse redskaper gjennom hele Sibir. Dette kan vel bl. a. ha sin grunn i tungusernes store utbredelse; med sine mange forskjellige stammer er de spredt helt fra Jenisei og til Stille-havet.
Med en dampbåt, som havnevesenet velvillig stillet til vår rådighet, tok vi en tur ut fra det Gylne Horn mot innløpet. En så befestninger og forter og kanoner på alle øyer og landtunger, hvor en vendte seg hen, hvilket jo på en alminnelig reisendes ukrigerske sinn gjør et visst disharmonisk inntrykk av uhygge og uro midt i en så skjønn, fredelig natur. Langs strendene sto på flere steder frodig eikeskog som ennå hadde lauvet, om det enn var gulnet noe. – Men så åpnet innløpet seg, og vi så like ut til havs, ut i Stille-havet – skjønt det er det jo egentlig ikke, bare en arm av det, Det japanske hav. – Langt ute i synsranden, midt i innløpet, ligger en bergøy og på den en festning – og på bergoddene som stikker fram langt derute på to sider, er det også festninger.
Så vendte vi innover igjen. Sett fra sjøen tar byen seg vakkert ut, i terrasser oppetter de mange høyder. Stort skjønnere kan vel ikke en by ligge; den minner meget om Neapel;
