ikke skal være i veien for pløyinga, eller lar barna leke med dem. Den inntrengende bølge av ny europeisk kultur vil snart ha slettet ut de siste spor etter de lengst svunne tiders liv.
Den uten sammenligning viktigste by i hele det russiske østen er den med det stolte navn Vladi Vostók, (d. e. Behersk østen). Etter at Port Arthur falt er den støttepunktet for den russiske maktstilling ved Stille-havet, og et sted som kanskje i en ikke fjern fremtid kan bli et brennpunkt for store og viktige verdens-begivenheter. Den russiske flåte-stasjon ved Stille-havet var opprinnelig i Petropavlovsk på Kamtsjatka, hvor havna en større del av året er is-stengt. Så ble den etter 1860 flyttet til Nikolájevsk ved Amúrs munning, men i 1872 ble den forlagt til Vladivostók, og etter de få år i Port Arthur er den igjen kommet tilbake hit. Vladivostók har en sjelden vakker beliggenhet ut over en halvøy, hvis høyde senker seg ned mot den vel beskyttede bukt «Det Gylne Horn» (Solotoj Rog), en arm av Peter den Stores bukt. Der er en ypperlig og vel beskyttet havn, som visstnok er islagt noen måneder om vinteren, fra enden av desember og til enden av mars, men hvor en råk holdes åpen av isbrytere, iallfall for større skip, over 800 tonn. I 1910 hadde byen 89 600 mennesker, garnisonen ikke medregnet, og av disse var 23 000 kvinner. Det var omkring 53 000 russere, men 29 000 kinesere, 3 200 koreanere og 2 300 japanere. Med sin gode havn danner Vladivostók selvsagt et viktig punkt for handelsomsetningen; men ved byggingen av den sørlige øst-kinesiske bane til Kvan-tung, og ved grunnleggelsen av sjøbyen Dalnij, har Russland selv skaffet Vladivostók en farlig konkurrent, iallfall for handelen i Mandsjuria. Men dette har igjen bedret seg etter krigen for all handel innenfor den russiske grense. – Av stor viktighet for byen, som for Ussúri-landet i det hele, var selvsagt byggingen av jernbanen til Khabaróvsk og Amúr; den ble ferdig i 1896 og 1897.
Lørdag 4. okt. Sammen med baron von Hoiningen Huene dro jeg straks om morgenen ut for å se byen. Den store trelast-handler Skidalski hadde med utsøkt elskverdighet sendt sine vakre
