Side:Nansen,Fridtjof-Gjennom Sibir-1940.djvu/336

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

Nord-Mandsjuria, og som bekjempet Ilou-stammen og også underla seg det sørlige Ussúri-land. Dette ble et stort og mektig rike som hadde sin blomstrings-tid kanskje i det 9. årh., da det hadde ikke mindre enn 5 hovedsteder. I denne tid synes det også å ha vokst opp blomstrende byer i det sørlige Ussúri-land, ja det menes at selve byen Nikólsk opprinnelig skulle ha vært grunnlagt på den tid. Den mengde ruiner etter små byer, veier og andre byggverket, som en ennå finner i Sør-Ussúri-landet og i området ved Ninguta i Mandsjuria, nær grensen, menes iallfall for det meste å stamme fra Bokhai-herredømmet. Men så ble dette tilintetgjort av Kidani-stammen, eller huset Liau (916–1125), og nå kom det en nedgangstid. Så ble Tsjurtsjeni-folket herre i disse strøk, og huset Liau ble i 1125 avløst av huset Tsin eller Gin (1125–1237); «Tsin» er «den gylne».

I året 1237 ble så dette dynasti tilintetgjort av mongolerne, og Ussúri-landet fristet nå en vekslende skjebne, som vi vet lite om, inntil det sørlige Ussúri-land synes å være blitt helt ødelagt under riket i Ninguta i begynnelsen av det 17. årh. og de dermed forbundne felt-tog. Folket ble delvis tatt tilfange, delvis drept og resten flyktet, og Ussúri-landet ble lagt øde. De gamle blomstrende steder forfalt og ble litt etter litt overgrodd med skog, og i den tilstand lå landet i 246 år, til det ble tatt i besittelse av russerne i 1861. I denne tid foregikk det en innvandring av dels bosittende, dels omstreifende kinesere, de såkalte manser.

Kaptein Arseniev forteller merkelige sagn om sagnfyrsten Kuan-juns herredømme i landet. De minner om at det engang var en tid da dette land hadde et rikt pulserende liv, med veier og samferdsel og kamp. Men så plutselig, som ved et vink av en overjordisk makt, forsvant det hele og døde bort for flere hundre år. Når den russiske nybygger, som har satt seg fast i de gamle befestninger, pløyer eller graver i jorden, finner han snart kniver, snart piler, snart hodeprydelser av metall og sverd, og snart store krukker og fat. Da han ikke kjenner deres verdi, ser han på dem kan hende et øyeblikk og kaster dem så til siden for at de