Side:Nansen,Fridtjof-Gjennom Sibir-1940.djvu/324

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

tur med meg, og han var straks ferdig. Se det er russisk gjest-vennlighet! Et bedre og mer underholdende reiseselskap kunne jeg ikke fått.

Ved akslene på vår vogn var det en eller annen ting i veien, så etter overkonduktørens forslag ble det bestemt å etterlate den her for å få det rettet på. Ingeniør Wourtzel mente å ta to alminnelige kupéer til oss i toget for reisen videre; men straks lot jernbane-styret en hel ny vogn kople til og stille til vår rådighet så lenge vi trengte den. Jeg må si en blir utsøkt behandlet i dette land.

Vi hørte nå at general-guvernøren i Khabaróvsk var reist til Vladivostók, og da det jo var ham Wourtzel måtte treffe, bestemte han seg også til å reise til Vladivostók, og vi dro sammen videre i vår nye vogn.

Da jeg våknet og så ut av vinduet om morgenen var vi i en fjelldal med fillete, ujevnt fjell oppetter dal-siden og en mengde store steiner strødd nedover skråningen og i dalbunnen, så elva gikk gjennom stein og ur. Det var den siste skråning mot øst av fjellkjeden Tsjang-kvan-tsai-lin (Sjao-bo-sjan) vi nå var på. Dessverre var vi alt over selve fjellet, som jeg gjerne skulle ha sett; for det har store skoger og det skal være vakker natur der, påsto baronen, og store skoger har jeg ennå ikke sett i disse strøk, bare en ødslig ensformig natur uten megen veksling i formene. Skogen dekker vide strekninger på Tsjang-kvan-tsai-lins vestlige skråninger og består for en stor del av seder foruten lerke, etter hva baron Huene fortalte meg.

Det hugges meget seder-tømmer i disse skogene, som føres med banen til Vladivostók og blir skipet derfra. Det er flere sagbruk i skogene derborte. De tilhører det store firma Skidalski i Vladivostók, som fører ut seder-tre for over en million rubel om året. Vi så mange vogner som var lastet med seder-planker på en av stasjonene. Sederen er, som før nevnt, en verdifull tre-sort; men enda er det merkelig at det kan lønne seg med den lange transport, først med jernbanen til kysten, og så siden den lange veien over sjøen. Bare jernbane-reisen er da minst 400 km.