ut her. – Et underlig inntrykk da jeg slo vinduet opp i dag tidlig. Brune, bølgende gress-sletter med lave, nakne høyder omkring. Hvis det ikke var for gresset kunne det vel være ørkenen Gobi. Ikke tegn til menneskelig bebyggelse å øyne på noen kant, ikke et tre, ikke en busk, bare brunt, tørt gress. Slik er det horisont etter horisont. Så kommer vi til en elv som bukter seg fram gjennom sletta; det er Khailár. Der er det noen busker og kjerr langs kanten, og her og der et enkelt bjørke-tre. Men ennå ikke en hytte, ikke et menneske. – Øde land – ikke en gang spor av menneskers virksomhet, uten denne jernbanen som drar sin linje gjennom det brune teppe. Elva strømmer i motsatt retning av oss. Den går til Argún og til Amúr.
Vi er her i Khulunbuir-høylandet, omkring 610 m. over havet. Det er en fortsettelse av den mongolske høyslette med de vide stepper i sør og øst, og det strekker seg langt nordover og inn i Transbaikal. Om vi er i Mongolia eller Mandsjuria kunne en være i tvil om, for dette ligner jo mest ens forestillinger om det første; men politisk er vi innenfor den mandsjuriske grense. Jeg mente det måtte være for tørt her, siden disse ås-ryggene ikke hadde skog, ikke trær, og vi er jo ikke langt fra Gobi; disse steppene er nærmest en fortsettelse av den; men det var jo vann nok i denne elva, og tilmed myr og store, stillestående vann-dammer bortetter sletta. Hva kan grunnen være? Er det for tørt til enkelte årstider? Ikke langt i sør er jordbunnen temmelig saltholdig, og det er saltholdig og bittert vann i sjøene. – Endelig kom vi forbi noen lave hus, men de var bare for oppsyns-mennene ved jernbanen. De er bygd av stein, for det fins jo ikke tre å bygge av. – Her og der stikker fast berg fram gjennom det brune, tørre gress-teppe i skråningene av høyderyggene omkring; men for det meste er alt fjell dekket av dype, løse lag av forvitret materiale. I dette klima, med de store temperatur-forskjeller og den kalde vinter, synes forvitringen å gå fort for seg; men på grunn av den ringe nedbør og landets flathet blir lite materiale ført bort.
Lengre øst var det litt bjørke-skog på høydene her og
