Side:Nansen,Fridtjof-Gjennom Sibir-1940.djvu/316

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

jordbunn under vokser alle røttene, selv på furuen, horisontalt utover i overflaten. Trærne står derfor dårlig mot vinden og dessuten glissent, så stormen får godt tak på dem og kan legge ned store strekninger, og de vidt utbredte røtter brytes til værs mest like høyt som trærne selv. Jorden er tørr, det er lite nedbør, og det er bare et tynt lag med muldjord ovenpå det magre gruset. Når så hertil legges den frosne bunn under, kan en nok skjønne at betingelsene for landbruk er ikke store nettopp i dette strøk, og det er da heller ingen bebyggelse å se, selv de innfødte trives ikke her. Landskapet vi reiser fram gjennom byr ikke megen avveksling, fjellene er lave, bølgende og ensformige rygger kledd med denne tynne, ensformige skogen av små trær.

Mellom stasjonene Sakhandó og Jáblonovaja går jernbanen over en fordypning i Jáblonovi-fjellenes høyeste rygg, 1 090 meter over havet, eller omkring 600 meter over Baikálsjøen, og det er det høyeste punkt på hele den sibirske og transbaikalske bane. Vi ser her på vann-skillet mellom elva Khilók, som faller i Selengá og går ut i Baikál og gjennom Angará til Jenisei på den ene siden, og på den annen side faller vannet mot Ingodá som går til Amúr. Like nord for oss, ikke lenger enn at vi kan se dit, springer også Vitims kilder ut, som går til Lena. Det er altså vann-skillet mellom Jenisei og Lena på den ene siden og Amúr på den annen, det vil si mellom Is-havet og Stille-havet.

På den andre siden av vann-skillet går det fort nedover igjen. De lave åser er overalt dekket med tynn skog. Lengre ned blir det noe gress-mark innimellom, men stadig ingen bebyggelse å øyne. Men videre, østenfor stasjonen Jáblonovaja, begynte vi her og der å se noen korn-åkre innimellom gressmarkene. Det er et vidt og flatt, bølgende land. Så kom vi da til byen Tsjitá, som ligger midt i et utstrakt gress-land, og vi så stykker med pløye-mark og grønne dyrkede åkerflekker her og der omkring. Det er den viktigste by i dette strøk, og hovedstaden for Transbaikal. I begynnelsen av forrige århundre var den en kosakk-stasjon på et par hundre mennesker; men så ble denne vesle landsbyen helt forandret