loddet: først 6, så 4 favner. Stopp! full fart atterover! Dreide så av sør-vestetter.
Neste loddskudd 12 favner. Hvor er vi? Tåka tett som en vegg. Kan det være Vaigatsj vi er kommet for nær? Nei, vi kan umulig være så langt framme. Heller må det vel være Prokofeva-banken ut for Kusov Nos på nordsiden av innløpet til Kara-porten. Det skulle være bare 2 favner på den.
Kursen blir igjen satt østover. Loddskuddet gir 24 favner. Det synes å passe godt, vi må være forbi. Det går med halv fart. Så gir neste loddskudd 6 favner. Rundt igjen og søretter. Dette er mere enn spennende. Vi må være inne mellom skjær.
Neste loddskudd gir 30 favner, sa 27, så 68, så 100, så 108, så 105. Vi dreier nå mot sørøst igjen, får 68 favner; så jevnere loddskudd, for det meste mellom 20 og 30 favner. Klokka 1.42 em. settes kursen øst, og klokka 2.5. N Ot N.
Forgjeves stirrer vi inn i den tette tåka etter noe tegn til øyer eller land. Loddskuddene holder seg tålelig jevne, mellom 20 og 30 favner for det meste; sommetider oppe i noen og førr. Vi tror nå vi skal gå gjennom Kara-porten uten å få se landet.
Endelig klokka 4.20 em. letter det noe, og vi får se en øy forut, litt på styrbord baug. Det passer jo, det må være Olenij-øya (d. e. Rein-øya), og vi styrer etter den mening; og setter kursen en halv strek nordligere for å gå klar. .Det eneste underlige er at vi ikke ser Tsjiratsji-holmen, den skulle ikke være langt fra oss.
Men så får vi en holme forut. Må holde enda mer mot nord. Det passer ikke lenger. Kommer opp i et uhyggelig strømras, strømmen renner stri som en elv, med hvite skavler og svære blanke strøm-øyne. Det ser farlig ut, og skuta blir vridd til siden. Vi lodder, men det er over 30 favner.
Lenger framme forbi holmen var to små øyer. Det måtte være Janova-øyene, og holmen var Tsjiratsji. Den første øya vi så, var altså ikke Olenij-øya, men åpenbart Voronov Nos, og nå så vi også øya utenfor dette lange nes.
