regnes med, skulle være mer enn 2000 pud (32 800 kg.) om året.
Det er dessuten andre metall-rikdommer i Sibir. Av jern er det meget, men det er dårlig utnyttet. Det er også kobber, sølv og bly. Dertil kommer på sine steder edelsteiner og andre verdifulle steinsorter, mineralkilder og annet som ennå er lite nyttet. Kull er det funnet på mange steder, til dels gode kull; bare i den østlige kystprovins og på Sakhalin menes det å være nok til å forsyne hele skipsfarten på Stillehavet. Men driften av kull-gruvene er ennå i sin begynnelse i Sibir og har store muligheter. På Sakhalin er funnet rike oljekilder som påstås å kunne forsyne hele Sibir med petroleum, ja Australia med. At Sibir har endeløse skoger er oftere nevnt, og at de i virkeligheten representerer store verdier er selvsagt; vanskeligheten ligger i transporten, som på de fleste steder gjør dem ennå i øyeblikket så omtrent verdiløse. Men det er mange steder, særlig i det østlige Sibir nær Stillehavet, hvor skogene kan nyttes med fordel alt nå. At de store sibirske elver har verdifulle fiskerier har også vært nevnt, og disse kan utvikles mer.
Tross alt dette ligger Sibirs uten sammenligning største rikdom i dets umåtelige vidder av dyrkbart og delvis fruktbart land som ennå for en langt overveiende del ligger der unyttet eller dårlig nyttet. Som det med rette har vært sagt er Sibirs sanne gull dets sorte muld-jord; men en av de store vanskeligheter ved utviklingen av jordbruket har like til den siste tid ligget i kommunikasjonene. Før den sibirske bane måtte jo alt føres landeveien eller langs elvene; innførsel av tungere ting som landbruks-maskiner var så omtrent umulig, og like slemt var det at en ikke kunne skaffe seg noen større utførsel for landbrukets avkastning, og en jordbruker ble lett sittende inne med sin overflod. Også etter den sibirske bane har det sine vanskeligheter. Selv om jernbane-fraktene settes ganske lavt, så blir de likevel for høye for produkter som korn, når avstandene blir så store som fra det midtre Sibir. Derfor er det som sagt at innbyggerne, særlig i Jeniseisk og Irkutsk provinsene, ser på en sjøforbindelse gjennom
