kvadratkilometer om dagen, eller 52 000 kv.km. for hvert år, eller et land-område så stort som kongeriket Norge for hvert sjette år, uten stans, inntil det har nådd sin nåværende størrelse på 22 600 000 kv.km. Men veksten av folketallet i de erobrede provinser har gått smått like til det siste. I de 300 år som Russland har hatt Sibir, inntil slutten av forrige århundre (1896), innvandret det dit fra Russland alt i alt kan hende 3 millioner mennesker. Sammenligner vi dette med at f. eks. det vesle Norge på 25 år (1886 –1910) har sendt 366 670 utvandrere, mest til Amerika, blir det ikke meget for det veldige Russland.
Som eksempel på hvor lite heldig det russiske styre tidligere har vært med utnyttelsen av sine land, er i 1909 fra offisielt russisk hold blitt nevnt Alaska, som i sin tid ble solgt til De Forente Stater for 7 200 000 gull-rubel (21 000 000 kr.), og som bare i året 1905 skal ha innbrakt 150 000 000 dollar (564 000 000 kroner). Det nevnes også hvorledes Tsjuktsjer-halvøyas rikdommer (nær Berings-stredet) utnyttes av amerikanerne, mens russerne selv får lite godt av dem.
Grunnen til den langsomme utvikling av de store, rike land i Asia må vel for en del søkes deri at det like til den siste tid var liten forståelse i Russland av det ønskelige i å opphjelpe og kolonisere dem, ja man så tilmed på dem som konkurrenter, som ikke ønsktes opphjulpet, men helst nyttet ut slik som de nå engang var. – Til dette kom også flere andre ting. Det viktigste var kan hende at Sibir ble brukt som forbryter-koloni, et sted hvortil en også kunne forvise ubehagelige og urolige elementer som ikke var ønskelige å ha i Russland. Sibir kom derved i vanry og ble et fryktet land, hvor nå engang folk ikke gjerne frivillig søkte hen. De store avstander i disse umåtelige vidder var selvsagt også en stor hindring før det kom jernbane. Utvandrerne slet utrolig meget vondt under den langvarige reise på den vanskelige sibirske landevei, og et virksomt styre fra Petersburg, som kunne fremme landets utvikling, var så omtrent umulig. Så var det livegenskapet, som til Alexander II's
