idrettsplassen av Krasnojarsks kraftige ungdom i deres vakre lyse drakter, og det var en fryd å se deres iver og dyktighet i spillet. Etter å ha sagt farvel til denne skare tiltalende unge menn og deres interesserte og elskverdige lærere, besøkte vi byens fortreffelige museum, hvor vi ble festlig mottatt av museets folk og den samlede direksjon. Der er verdifulle samlinger av forskjellig art, naturvitenskapelige, arkæologiske, etnografiske m. m. Det var særlig de siste som for øyeblikket var av interesse for meg, og ikke minst samlingene fra Jenisei-ostjakene, tunguser, samojeder og flere, og under veiledning av museets dyktige folk var det meget nytt jeg lærte her om dette lands forhistorie og nåtid ved det svinnende dagslys.
Søndag 28. sept. Neste dag kom så møtet i det geografiske selskap. Jeg fortalte om vår reise og viste lysbilder og omtalte også utsiktene for en regelmessig skipsfart gjennom Kara-havet til Jeniseis munning. Vostrotin var så snill igjen å være tolk. Den hjertelige og interesserte måte hvorpå vi ble mottatt av den velbesatte sal, ga meg kanskje mer enn noe annet et levende inntrykk av hvor stor vekt folk i denne del av Sibir legger på den fremtidige utvikling av sjøforbindelsen med Europa. Det er jo heller ikke så underlig; tross jernbanen føler de seg likevel innestengt med sine viktigste produkter, og det er som de ser et livshåp for fremtiden ved å kunne slippe ut med dem den veien. Disse store elvene er jo også som de er laget for en slik forbindelse; transporten nedetter dem er sjelden lett, og alle peker de nord mot Ishavet som løsningen og utgangen. Derfor var det da også at byen nå tok så vel imot oss, bare fordi vi hadde vært med som gjester på denne turen, uten å ane at det skulle være noe fortjenstfullt.
Om kvelden ga byens borgermester og geografiske selskap stor middag for oss; det var mange varmhjertede taler og megen begeistring, og det var tilmed velkomst-telegrammer fra Irkutsk og andre deler av Sibir.
Mandag 29. sept. Kl. 5 den neste morgen ble jeg fulgt til jernbane-stasjonen av mine elskverdige vertsfolk. Der møtte jeg også til min
