Side:Nansen,Fridtjof-Gjennom Sibir-1940.djvu/270

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

skyssskifte, hadde Vostrotin sin egen private tarantass, og Loris-Melikov og jeg hadde også fått en for hele reisen, som vi kjørte sammen i, og vi byttet bare hester og kusk. Tarantassen er firhjulet og er den vogn som brukes mest for reiser i Sibir, den er særlig skikket for disse lange avstander, hvor en må reise natt og dag og sove i vognen, skal en nå fram på timelig tid. – Nettopp noen elegant akedoning er nå en slik tarantass ikke, men sterk og god til sitt bruk her hvor våre europeiske kjøretøyer vel forlengst ville være slått i filler. Stål-fjærer har den heldigvis ikke, for de ville snart vært ferdige; isteden bæres vognkassen av to lange, elastiske stenger som hviler på hjul-akslene for og bak; men for å holde må disse stengene være tykke og sterke, og så megen fjæring blir det jo derfor ikke i dem. Hjul og aksler, alt må være sterkt og solid. Selve vogn-kassen har en kuske-bukk foran hvor den velkledde kusken sitter og roper uavlatelig til sine hester; bak er en slags kalesje, fra den går det i regnvær, som nå, en presenning til kuske-bukken, og lukker vognens bakre del helt inn.

Noe sete til å sitte på inne i vognen er det ikke, og vi passasjerer ligger på bunnen så godt vi kan. Det er plass for to i hver tarantass. Det legges halm i bunnen av vognkassen, og gjerne også puter og madrasser eller tøy, for å fendre av mot støtene så en får et tålelig leie. Så dekker en seg over med ulltepper, pelser eller hva en har, og når det ikke var for denne fortvilede ristingen på disse veiene, ville tarantassen være et ideelt kjøretøy på lange reiser. Blir en vant til det, kan en tilmed sove der. Jeg måtte tenke på hvor mangen en gang jeg har sittet og dinglet og halvsovet i en norsk karjol eller stolkjerre, uten å kunne finne en brukbar stilling. I tarantassen kan en sove hele tiden, når det ikke var for dumpingen.

Foran tarantassen bruker de gjerne tre hester, troika, som er det vanligste på landeveiene her; men med slike «standspersoner» som vi, hendte det selvsagt også at vi hadde fire hester foran. De går alltid ved siden av hverandre i bredden. Den midtre hesten spennes inn i dragene, under det store