av elva, leirskifer i skrånende lag, her og der med hvite årer. Det var bratte vannslitte fjellsider med skog oppetter, aldeles som langs en elv der hjemme i Norge; og midt i elva ovenfor lå det en høy, bratt bergøy, Monastirskij (klosterøya).
Åsene på begge sider elva må være fast berg. De har en temmelig jevn høyde og synes å ligge i omtrent samme nivå som åsene av delvis løst materiale lenger nord. Åsene på østsiden er ganske flate ovenpå og synes å vise et bestemt nivå, som elva har skåret sin renne ned i. – Strømmen ble sterkere etter som vi kom opp mot strykene forbi Monastirskij, som lå midt i løpet.
Og så åpnet kløfta seg, og den veldige vann-masse kom glidende blank nedover bakken mot oss. Et mektig syn! Det skummet av stryket forbi oddene, men ellers overalt blankt av farten, med hvirvler her og der, og strømøyne av vann som skjøt opp. Båten skalv i strømmen som den arbeidde seg fram under de skogkranste stupene.
Vi brukte bakevjene langs stranda mest mulig; men kommet forbi Monastirskij måtte vi tvers over stryket til den lille øya på den andre siden. Det bar på skrå over en veldig strømmende vann-masse. – Det tok alt på å mørkne. Over oss tunge, truende skyer som hang over de høye, svarte skogsidene, og så denne uimotståelige glidende vann-massen under oss. En følte å være mektige krefter i voll. På den andre siden av den lille øya i løpet gled vi inn i roligere vann i en bakevje; men snart var vi midt ute i strømmen igjen, til vi kom inn under land helt på den andre siden av elva.
Kvelden ble stadig mørkere med de dypblå skyer over vesthimlen og med gløtt av solnedgangen imellom. Vannmassene strømmet stadig mektige og mørke forbi under oss. Det hele hadde en egen dyster velde. – Lengre oppe smalnet kløfta, som elva brøt seg vei gjennom, og strykene ble påny mere rivende. Vi måtte pine oss fram langs stranda. – Forbi dette sted kom vi igjen inn i roligere vann og kunne gå et lengre stykke, til vi ved sju-tiden ankret for natten ved enden av en liten sand-øy. – Inne fra stranda i øst for oss lyste et bål. Det måtte vel være noen fiskere som lå der.
