FRA SUMARÓKOVA TIL JENISEISK
Kl. 10 fm. lettet vi anker og sto videre søretter fra denne livlige markeds-plassen, hvor nå den ene ostjak-båten etter den andre la ut fra land. Snart ville hele flåten dra mot sine skoger og overlate byen til å ture kjøpmannens halvårs-fest etter farens død. Står selve festen på høyde med prøven kvelden før, må den bli livlig. – Nå gjaldt det om hvor tidlig vi kunne nå strykene. Meget av dagen var gått; men motoren arbeidde bra, det var stille solskinns-vær, og vi gjorde god framgang.
De ås-ryggene som vi lengre nord hadde sett inne i landet øst for Jenisei, når her fram til elva; og sør for Sumarókova går de også over på vestsiden og følger langs elva søretter, og landet der stiger derfor bratt opp til en uvant høyde. Østsiden er her meget lavere og flatere; men også på den siden strekker en ås-rygg seg sørover litt inne i landet og kommer fram til elva lengre sør, hvor denne gjør en tverrsving. Her blir igjen den venstre bredd lav, da ås-ryggen fra Sumarókova sørover går videre i sørlig retning inn i landet og strekker seg vel over mot fjellene ved strykene sønnenfor.
Såvidt jeg kunne se på avstand, består disse å§r-rygger for en del av løst materiale. På mange steder langs sidene var det store sandras; og små bekker hadde gravd ut dype renner eller små daler med friske ras nedover skråningene. Og det var bare sand og leir å øyne overalt. Men dette er vel helst utenpå, og rimeligvis ville en finne fast fjell, hvis en kom langt nok inn i dem.
Vi kom forbi Podkámennaja Tunguska (d. e. Tunguska
