mot å betale når de kan. Men på den annen side er det lett å forstå, at folkene på det vis blir helt avhengig av kjøpmannen, og det er for ham fristende å benytte seg av det til egen fordel. Han får deres skinn og fisk for en pris som han delvis selv bestemmer, og han betaler dem med sine varer som han også selv setter verdi på. Det skal være en ærlig sjel som ikke nytter leiligheten til å skaffe seg fordel på begge kanter; og det er vel på det vis ofte mulig at fiskeren og jegeren ikke får det for sin fangst som han skulle ha. Kommer så brennevinet til som hjelpemiddel på kjøpmannens side, blir forholdet mellom dem mer enn ulike.
Det er nettopp samlet her i Sumarókova de fleste av Jenisei-ostjakene som fins i dette strøk. Det kunne vel være så bortimot et par hundre av dem i disse båtene her. Det ble sagt at hele stammen av Jenisei-ostjaker skulle være så omkring 700 alt i alt, men Donner skriver til meg at det skulle være omkring 900, og det tør vel være riktigere. – De lever langs Jenisei og dens bi-elver nordover, fra dette strøk her til nordenfor Turukhánsk. Men den dør hurtig ut, denne folkestamme.
Som nevnt må de ikke så langt tilbake i tiden ha vært utbredt over store strekninger av Asia, og har vært delt i flere stammer. Av en av disse, de såkalte kotter, fant Castrén før midten av forrige århundre bare 5 mann tilbake, som bodde ved Agul, en bi-elv til Kan, som faller ut i Jenisei[1]. Andre beslektede stammer var på den tid helt forsvunnet eller gått over til å bli tyrker og tatarer. Castrén mener at av Jenisei-ostjakene var det på hans tid neppe tusen skattepliktige personer; med kvinner og barn skulle det altså bli flere ganger mer; men det er ikke godt å vite hvor nøyaktig Castréns tall er. Etter Sidórov's opplysninger skulle det i 1862 av ostjaker i Turukhánsk distrikt, etter de offentlige bøker, være 888 mann, 716 kvinner, men om disse ostjaker
er bare Jenisei-ostjaker, eller om det dertil også kommer
- ↑ Den siste av kotterne som talte sitt eget språk døde bare for omtr. 6 år siden, forteller hr. Kai Donner meg at han erfarte under sin reisei Kans distrikt.
