Side:Nansen,Fridtjof-Gjennom Sibir-1940.djvu/209

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

grønne glass-perler. Lied hadde kjøpt en hel del slik stas til de innfødte, og hadde gitt oss det med for at vi kunne gjøre inntrykk med det. Hun ble stående med halsbåndet ihånden og spurte bare hva hun skulle med det? Loris-Melikov forklarte henne at det var til å bære om halsen. Om hun brydde seg om det fikk vi aldri vite; men iallfall ble hun mer medgjørlig, og vi fikk nå tatt noen fotografier av kvinnene og barna og den verkbrudne mannen.

En fjerde kvinne kom også bærende med en unge fra et telt lengre borte. Vi ville ha henne til å stanse for å få henne med på bildet; men hun for med ungen inn i teltet, og alt vi ropte hjalp ikke. Etter en stund kom hun til syne igjen rigget til med lurvete russiske klær og et tørklæ om hodet. Nå var hun ferdig til å fotograferes; men vi ville heller hatt henne som hun så ut før. – Det kom nå en eldre mann med tørklæ om hodet, på det vis de gjerne bruker. Han hadde et høyere og smalere ansikt enn den første mannen; men også han så nokså verkbrudden ut. Endelig kom det en sterkbygd eldre mann med et godt, kraftig ansikt som det syntes å være mere rase i; og med ham kom det ennå en kvinne. Han fortalte at han var blind. Hannkjønnet syntes noe defekt på denne plassen.

Det syntes som det mest kunne være to ansikts-typer blant disse menneskene: et kort og bredt ansikt, mer typisk kortskalle, og med kraftige kinnben, typen var mest utpreget hos den unge mørke kvinne, og også hos den første verkbrudne mannen, og hos den sistkomne større mannen. – Så var det en annen noe høyere ansiktstype med et mere arisk utseende, det var ansikter som vi ofte kan se dem hos oss hjemme; det var den ene mannen og et par av de eldre kvinnene. Om disse skyldtes blanding med russere eller oprinnelige, tør jeg ikke si. Skulle det siste være tilfelle, måtte en tro at den annen mørkere type skyldtes blanding med andre innfødte stammer(?). De var alle mørkhårete, og jeg så ikke tegn til skråttstilte, mongolske øyne.

På stranda lå det en kano uthult av en trestamme; men da treet ventelig ikke har vært stort nok, var kanoen