Side:Nansen,Fridtjof-Gjennom Sibir-1940.djvu/204

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

Han har også vært så langt som til Obdorsk. Av innfødte har han vært mest med tunguser, og kan fortelle mangt om deres seder og skikker. Han taler tungusisk og flere innfødte språk.

På en vinter-reise med en kjøpmann over tundraen langt nord fikk han ved et løft den høyre armen av ledd. Det var ingen der som skjønte å trekke den i ledd igjen, og ingen lege å nå til. – Han kom tilbake til Dudinka i hjelpeløs tilstand; armen var og ble av ledd, og av ledd er den ennå. Den henger slapt ned, han kan ikke løfte den; men i tidens løp er han jo kommet så langt at han kan bruke hånden litt og bevege underarmen. – Sitt arbeid som los, som mest er å styre, greier han med venstre armen; men hva lidelse må ikke den mann ha hatt før smertene i skulder-leddet endelig litt etter litt ga seg. Det vil den vite som selv har prøvd en arm av ledd. Nå, sier han, gjør det ikke vondt den skulderen lenger; men gikt hadde han nok fått i den.

Om ettermiddagen, så ved femtiden, kom vi til en lav, flat sand-banke midt i elva, den het Syrianski Pesók. På den står det noen Jenisei-ostjakers nevertelt, og da motoren måtte gjøres ren, stanste vi for natten. – Da vi kom iland fant vi bare kvinner og barn i teltene, og så en krøpling av en mann, halt og kroket, med bind om hodet på skrå over det ene øyet. Mennene var ute på fiske. Alle de voksne forsto russisk. Det var to eldre kvinner som begge hadde spebarn. Den ene hadde barnet i en komse som hang inne i teltet og mest lignet en opphengt fiolinkasse. Det er den alminnelige form hos disse Jenisei-ostjakene.

Den yngre kvinne var temmelig mørk i huden, enten det nå var hudfargen eller mangel på vask. Ansiktet var kort og bredt med brede kinner og et troskyldig tiltalende uttrykk. Hun hadde en grønn, lang kofte eller kjole, og barna hennes var også grønnkledde. Det så ut til å være alt av samme stykke tøy. Da vi kom dro hun avsted til teltet sitt som lå litt lenger borte, og stanste ikke da vi talte til henne, enten det nå var at hun var redd oss eller hva. Hun måtte innhentes, og Loris-Melikov ga henne en av Lieds halsbånd med