Side:Nansen,Fridtjof-Gjennom Sibir-1940.djvu/202

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

er det vel fisket i elva, og så handel med de innfødte,særlig da pelsverk naturligvis, – så er det fedrift, og her og der også litt rein-hold. Men åkerbruk er det ennå ingenting av her.

Deilig mild kveld. Ennå det er motvind, kan en være uten yttertøy på dekket og føle seg varm. Men vi er ennå på 64° 40' n. br., det er altså lenger nord enn Namsos. Det synes ikke som Sibir er så kaldt som dets rykte; visstnok er vinteren kald; men sommeren kan være stekende het. – Det verste med sommeren er myggen, det er skyer av den; og så noen ennå verre små stikke-fluer. Vostrotin sier at kuene blir magre av det og blir fetere om vinteren, når de står i kulden og må fores med høy, enn når de går på grønt gress i lag med myggen og fluene og bremsene om sommeren.

Men i himlens navn, hva er det for en gul brann som med ett lyser opp i skog-kanten der i sørøst; det ser ut som skog-brann! – Å, det er jo bare månen som glir sakte opp over elve-bakken, mens hver tretopp tegner seg skarpt mot den. Den kommer lengre fram og sender oss en skjelvende lysstripe hit over vann-flaten. – Den er nær på full, den kommer helt opp over det svarte skog-brynet. Så gulrød den skiven og den lys-stripen står mot det blå hvelvet og den blå vann-flaten. Og slik en makt den har, hele rommet blir jo til en nattens og ensomhetens vidunderlige drøm. – – Ikke en sky over hele himlen – bare noen mørke banker lavt i sørvest. Langs himmel-brynet i nordvest er det ennå et dyprødt gjenskinn av dagen; gjennom gulgrønt går det over i det bunnløse blå høyere opp som hvelver seg over oss med hundre bleke stjerner. Langs horisonten i sør er det et fiolett lys-slør under månen.

Av de taktfaste stempelslag drives vi fram søretter, mens de aldri hvilende, veldige vann-masser under oss ustanset glir gjennom rommet mot nord og brer til alle sider sin mørke, blå flate av moiré, kruset av vind-bølger mellom de glatte strømøyne, i ring etter ring utover til de glir sammen der ute i mørket. Og så på begge sider elve-bakken og den svarte endeløse skogen.

Kl. 9 ankret vi under den høye østre elve-bredden.