Det var meget bjørk og få store nåle-trær å se; men
mindre skjøt opp overalt mellom bjørkene. Det var gran,
temmelig lik vår gran, men med glattere bark på de unge
grener; så var det lerke og så et frodig, grønt tre, nærmest
en furu, med lange nåler lik busk-furuens. Det var denne
såkalte sibirske seder, men som forresten er en furuart
(Pinus cembra). Den skattes høyt av de innfødte, fordi
konglenes frø er små nøtter, sedernøtter, som er gode å spise, og
lenger sør samles det en mengde av dem hver høst, men da
det kan være brysomt å klatre opp i trærne, skal det ikke
være ualminnelig å hogge dem ned for å samle konglene,
og så la dem ligge. Skogen har jo som sagt intet verd her.
Det er disse nøtter som det også kommer en mengde av med
russerne til Finnmarks-byene, og som der kalles russe-nøtter.
Av disse tre-slag kunne vi inn imellom treffe på enkelte trær så store som en god stor tømmer-gran hjemme. Det var nok rester etter en større skog som engang har vært, men vel er brent ned. – Ellers var det mest bare små-skog, med et myrdrag her og der imellom; litt or var det, og så en slags silju nå og da mellom bjørkene.
Da vi kom tilbake mot huset så vi også nypetorns-busker med røde nyper. Det var frodig med høyt gress på sine steder og alskens urter. Molter skulle det også være meget av; men heller ikke de hadde bær i år. Skogbunnen var i stor utstrekning dekket av de hvite visne hår av «revehaler» (Equisetum) som vokste høye og i stor mengde.
Da vi kom tilbake gjennom skogen sto vi med ett ute på skrenten over elva. Skrenten var vokset over med den frodigste skog-vekst, og gule bjørker lutet utover sand-stupet langt under. Det var rent som å komme ut av en urskog.
Som vi fulgte en sti langs skrenten tilbake mot huset, støtte vi uventet på to trekors som sto under bjørkene ytterst på brottet. Det var to gamle graver her i skog-ensomheten; en vakker flekk var de lagt på, men for lenge siden, og de var nå nesten helt overgrodd og bortgjemt av bjørke-skogen.
På den ene graven lå restene av en gammel slede som viser at iallfall den grav var etter innfødte, vel helst
