Steiner, store og små, ser jeg hele veien langs stranden,
sommetider temmelig store, opp til halv manns-høyde eller
mer. Bare på få steder lå det slike steiner oppe i selve
elvebakken over høyvanns-linjen. For det meste ligger de nede
på den flate stranda nær vannet. Jeg så dem ingen steds
innleiret i lagene i den bratte elve-skrenten, og det så ikke
ut til at de kunne være vasket ut av disse lagene, men må
snarere være blitt ført dit de nå ligger i forholdsvis sen tid.
Det var mest langs den østre, eller høyre, elvebredd at jeg så
disse steinene.
Noen av dem er temmelig kantet, nokså lik flytt-blokkene fra is-tiden, mens andre er mer rund-slitte av vannet, men så langt som til å bli rulle-stein er det få av dem som hadde nådd. Jeg kan ikke se noen annen forklaring enn at de må være ført av elve-isen disse steinene, iallfall de store av dem; men på noen steder er de riktignok så store at det synes vanskelig å skjønne hvordan selv isen kunne greie dem, de kan somme steds være nær på manns-høyde. – Men den har nå en veldig kraft denne isen, særlig om våren når den stues sammen i svære masser og føres avsted med den rivende flommen. Da kan den nok skubbe store steiner foran seg stykkevis langs bunnen og elve-sidene. Selv om det bare er et ørlite stykke det flyttes for hver gang, så kan det nok likevel monne i årenes løp. Mindre steiner som er frosset inn i isen og rives med når den løsner fra bunnen, kan vel også bæres lange stykker med en gang.
Hvor langt disse steinene var ført, vet jeg ikke, da jeg ikke fikk anledning til å undersøke bergartene i dem, og heller ikke hvor de forskjellige bergarter forekommer i dette landet. Men et langt stykke må det da iallfall være, da det ikke fins noe fast fjell på lang lei oppetter elva her[1].
Selv de innfødte syns nok å finne disse steinene merkelige, og skjønner ikke hvordan de kan være kommet dit de
nå ligger. Middendorff forteller at nedenfor Dudinka skal
- ↑ Lenger nord på kysten av Sibir så jeg i 1893 store steiner som jeg mente måtte være ført av breer under en is-tid; men hvor langt sør det kan være tilfelle har jeg enda ingen mening om.
