Side:Nansen,Fridtjof-Gjennom Sibir-1940.djvu/155

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

kommer ute fra kulden, da må folk vekk fra den plassen, hvem det så er, forat de trette slede-hundene kan sove der.

Jeg så også de hunde-seler som de bruker alminneligst her langs Jenisei. Det er en rygg-sele med trekk-remmen liggende over ryggen; men de kjente også den andre måten som brukes meget av Obj-ostjakene, med en ring rundt livet på hunden og trekk-lina mellom bakbenene. Hundene ble forspent først fire sammen forrest, med lede-hunden litt foran de andre; så kom det flere hunder bakenfor, gjort fast skiftevis en på hver side av trekk-lina akterover. De brukte gjerne så en 6 eller 8 hunder i spannet.

Det var merkelig å se de forskjellige typer av russere i dette landet. Flere av dem hadde stor likhet med skandinaver, særlig var det en lys, blid gutt her på 18 år; hvis en ikke visste bedre, måtte en tatt ham for en norsk bondegutt. De var lyse mange av disse russere, med blå øyne og gulbrunt hår. Ofte var håret krøllet. Høye og kraftige karer var mange av dem også. En kunne mest være fristet til å tro her hadde vært en forbindelse med Skandinavia[1].

Vi så innom til et ungt ektepar, to pene mennesker. De to rommene de bodde i hadde også her hvittede vegger, og de var lyse og renslige. En stor bakerovn sto som vanlig iveggen mellom begge rommene, og så var det en liten ovn av jernplater i det indre rommet for å skaffe varme på de kaldeste vinterdagene, da temperaturen sank ned til ÷40 og ÷50° grader.

Med «Lena» fulgte det en russer som skulle ha vært med på Brusilov-ekspedisjonen som vitenskapsmann; han var geograf, sa han. Han hadde ventet han skulle finne ekspedisjonen et eller annet sted her nord. «Men hvor?» spurte jeg. Ja, det visste han ikke så nøye. Brusilov ville gå til

Dickson-hamna for å hente kull, så sant han kunne, mente

  1. I Krasnojarsk fortalte en mann meg at Nikodem, den første biskop i Jeniseisk (1861–1873) i en bok om Mangaséja har skrevet om norsk forbindelse med denne fordums by ved Tas, og om norske mynter som var funnet hos sjamánene i det strøk. Jeg har ikke ennå hatt anledning til å se denne bok.