Det var en pen kone på et par og førr, mens mannslingen,
som var mannen hennes, var omkring femti bare. De hadde
mange barn, fra en gift sønn på 22 år til et lite barn på fanget,
og visstnok ennå et ventendes om ikke lenge.
Mannen var født her og hadde aldri vært så langt som til Turukhansk. Kona var også født i nabolaget, en seksti kilometer herfra.
I gården ved siden av bodde det en eldre mann med familie; men der var det tyfus. En var alt død, og de fleste I huset var syke. Mannen selv var dårlig, hadde sterk feber og var fælt hes; men det hindret ikke at han kom ut for å hilse på oss, og han pratet ivrig med Vostrotin om sine anliggender og om skatten sin, som var alt for høy.
Det var i dette huset at mannskapet hadde bestilt brød. Nå ble det hentet, men vi syntes det var spøkelig med dette brødet og all tyfusen i huset, og så hivde mannskapet hele forsyningen i vannet uten å røre den.
En sju-åtte kilometer forbi Kasanskoje er det en god havn på østsiden av elva ved Lukovája Protóka, på 69° 48' n. br. Den ligger innenfor en sandbanke og noen øyer, godt I le, og har den fordelen, som er sjelden her, at det er dypt like inn nær stranda. Det eneste er at innløpet er noe grunt; men det må kunne mudres opp, om det enn har sine vanskeligheter med isen, som roter i bunnen under is-gangen om våren. Fikk en innløpet dypere, kunne denne havna bli brukbar for store skip, og det kunne tenkes at nettopp den ville egne seg som losse- og lasteplass for skipene som skal komme vestenfra gjennom Kara-havet og lekterne som skal komme ned Jenisei for å møte dem.
Vi var nå kommet nær den sørlige ende av denne Jeniseielvas store utvidning mot munningen, som er fylt med øyer og sandbanker. Snart bøyde løpet østover, og vi kom inn i selve Jeniseis smalere elve-leie.
Breddene av Jenisei har, som alle disse elvene, fått sin eiendommelige form av de store årlige skiftninger I vannstanden. Under den store flommen på forsommeren stiger elva mellom 5 og 10 meter – nær munningen hvor elva
